onsdag 17. oktober 2012

Bloggoppgave 5


Lagt inn av kl. 1 kommentar:

søndag 16. september 2012


På hvilken måte endret Gutenbergs oppfinnelse den vestlige verden? 

Innføringen av trykkekunsten tidfestes skjedde rundt 1445 da Johann Gutenberg ga ut sitt første skrift, trykket med løse typer. Gutenbergs oppfinnelse gjorde ham i stand til å trykke 300 sider per dag, noe som tidligere hadde tatt et år å skrive for hånd. At teknikken ble en suksess skyldes også at den ble lansert på et tidspunkt hvor både økonomiske, kulturelle og politiske forhold lå til rette.
Trykkekunsten var veldig betydningsfull fordi den førte til langt lavere produksjonskostnader. Riktignok fortsatte man å kopiere for hånd i flere tiår, selv etter at trykkekunsten var godt etablert. Årsaken var først og fremt at trykkeriene konsentrerte seg om å produsere klassiske tekster, som allerede var tilgjengelig for den minoriteten som var i stand til å lese.

Etter hvert som stadig flere mennesker lærte å lese åpnet det seg nye markeder, både for gamle, religiøse skrifter og for nye, adskillig mer folkelige tekster. Man ble dermed i stand til å øke opplagene, noe som igjen ga en stadig lavere stykkpris. Denne vekselvirkningen førte til at utviklingen akselererte og trykkekunsten fikk etter hvert stor betydning for samfunnslivet.Masseproduksjon av trykte skrifter fikk både positive og negative følger for ytringsfriheten. På den ene siden fikk stadig flere mennesker tilgang til informasjon, som tidligere hadde vært forbeholdt små, eksklusive grupper. På den annen side fikk myndighetene langt større muligheter til å kontrollere hva som ble gitt ut. Reproduksjonen ble adskillig mer stedbunden enn hva tilfellet var tidligere da bøker ble kopiert for hånd. Dermed ble det enkelt å finne frem til senderne og holde disse under oppsyn. Staten og kirken kunne relativt enkelt kontrollere hva som ble trykt og dermed hindre at ytringsfriheten ble "misbrukt". Først mot slutten av 1700-tallet førte "folkeopplysningstanken" og ønsket om økt demokratisering til økt motstand mot offentlig sensur. Etter hvert ble ytringsfriheten oppfattet som en rettighet som alle mennesker var født med 

Gutenbergs oppfinnelse var spiren til det vi i dag betegner sommassemedier. Disse kan defineres som medier som gjør den samme informasjonen relativt lett tilgjengelig for en stor, uensartet gruppe mottakere. Utviklingen strakte seg imidlertid over flere hundre år. Først på 1830-tallet kan man snakke om trykte massemedier, noenlunde slik vi kjenner dem i dag. Dette var nært knyttet til den industrielle revolusjon som førte til at produksjon og distribusjon ble såpass effektiv at man kunne fremstille tusenvis av eksemplarer, til en billig penge. 
Trykte medier har et fortrinn i forhold til elektroniske massemedier, i og med at mottakeren får tid til å konsentrere seg og blir dermed i stand til å følge relativt kompliserte resonnementer, noe som sjelden lar seg gjøre i radio eller fjernsyn. Dette er fortrinn som har hjulpet pressen i å bevare sin stilling som informasjonsspreder og debattforum.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Folkediktning , http://infodesign.no/artikler/medieytring_3_3.htm , http://www.pedagogtreff.com/gdok/obus/Folkediktning/folkindex.htm , http://www.fag.hiof.no/lu/fag/norsk/skut_norsk1/103/folkedikting_notater_stud.htm , http://www.adressa.no/meninger/article1558101.ece , http://snl.no/boktrykkerkunst




Lagt inn av kl. 1 kommentar:

Bloggoppgave 2




Middelalderen

Middelalderen betegner perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen. Den vanlige betegnelsen på den perioden i Europas historie som ligger
mellom antikken og moderne tid. Det er vanlig å regne tiden fra ca. 500 til ca. 1500 e.Kr. til middelalderen. «Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av italienske humanister i renessansen på begynnelsen av 1400-tallet. På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav                                                       
«middelalderen»                                                                                                    Nidarosdomen     

Opplysningstidens forfattere kom til å forbinde begrepet med en rekke negative trekk og utvidet således renessansehumanistenes bruk av ordet til å omfatte en hel periode. For opplysningstidens menn ble middelalderen en mørk og barbarisk tid, dominert av kirke og religion. Men innen historieforskningen er denne oppfatningen for lengst lagt vekk til fordel for en mer positiv oppfatning av perioden. En slik oppvurdering kom allerede med nasjonalismen og romantikken på 1800-tallet, og er senere forsterket av moderne samfunnshistorisk forskning, som betrakter middelalderen som grunnleggingstiden for det moderne Europa. Bl.a. ble det pekt på middelalderens betydning for byutviklingen og statsdannelsen i Europa.

Det er vanlig å dele middelalderen inn i tre deler: tidlig middelalder til ca. 1050, høymiddelalderen til ca. 1300 og senmiddelalderen til ca. 1500.

Den tidlige middelalder kjennetegnes ved økonomisk nedgang. Jordbruk og selvforsyningshushold var dominerende. Andre kjennetegn er folkevandringer og uro, helt fra 400-tallet og frem til 1000-tallet. Et tredje kjennetegn er kulturell stagnasjon; tiden fra ca. 850 til ca. 1000 betegnes gjerne som det mørke århundrer. Men tiden er også preget av de første ansatsene til germanske statsdannelser i Europa, det nye europeiske keiserdømme, føydalismens fremvekst og kristningen av de germanske folk.

Høymiddelalderen faller sammen med pavekirkens glansperiode og kampen mellom verdslig og geistlig makt, korstogene og europeisk ekspansjon, vekst i handel og byutvikling og fremveksten av et fastere statssystem i Europa.

Senmiddelalderen betraktes igjen som en oppløsningstid med en katastrofal befolkningsreduksjon og nedgang i handel og jordbruk. Først og fremst var den økonomiske krisen en krise for de jordeiende gruppene i samfunnet. Mange av høymiddelalderens statsdannelser gikk i oppløsning, mens nye ble skapt. Noen vil i dette se ansatsene til de moderne europeiske nasjonalstater, mens andre vil legge vekten på fremveksten av multinasjonale statsdannelser og territorialstater, slik som f.eks. fyrstestatene i Tyskland og Italia eller unionene i Norden og mellom Polen og Litauen.

Kilder:  http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen ,  http://fuv.hivolda.no/prosjekt/paalbergh/ ,  http://snl.no/middelalderen 

Del 2
Høvisk litteratur er diktning som er knyttet til aristokratisk ideologi og kultur. Dette skjedde under en føydal samfunnsordning i europeisk middelalder. Det var i høymiddelalderen den høviske dikningen ble skrevet og tatt i bruk. Høviske dikninger kan både være korte og lange fortellinger, og det finnes i både dikt- og prosaform. 

Hovedtemaet i diktningen er kjærlighet. Kjærligheten kunne ofte være livslange og skjebnebestemte. Historiene handler om riddere og deres miljø. Diktningen var ikke bare underholdning men kunne gi inspirasjon til menn og kvinner ved å vise hva de forskjellige kjønns forventningene og idealene var.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8visk_litteratur 

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

torsdag 30. august 2012

Hva er det i norrøn kultur som appellerer til og inspirerer nasjonalsosialister, satanister og nynazister?

Jeg tror at det som appellerer og inspirerer nasjonalsosialister, satanister og nynazister fra norrøn kultur er det at kulturen aldri var basert på et religiøst samfunn, hvordan du oppførte deg betydde mer enn hva du trodde på. 

Dessuten så skapte norrøn kultur en sterk nasjonal identitet som motiverte folket. Noe jeg tror nynazister og nasjonalsosialister brukte som et ”forbilde” eller så på som noe å ”oppnå” og jeg tror definitivt at det var noe de prøvde på selv. Så vidt jeg forstår så handlet den norrøne kulturen en del om å holde på det norske, og å distansere seg fra andre kulturer, å finne og holde på deres egen kulturarv. Noe de andre gruppene også er inspirert av. 

 Nazistene brukte hakekorset som opprinnelig stammer fra Asia men som også ble brukt som et norrønt symbol. Nynazister bruker norrøne symboler, tegn og myter den dag i dag for å visualisere deres ideologi. En gruppe som gjorde dette er for eksempel Vigrid. 





-Birgitte
Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)