På hvilken måte endret Gutenbergs oppfinnelse den vestlige verden?
Innføringen av trykkekunsten tidfestes skjedde rundt 1445 da Johann Gutenberg ga ut sitt første skrift, trykket med løse typer. Gutenbergs oppfinnelse gjorde ham i stand til å trykke 300 sider per dag, noe som tidligere hadde tatt et år å skrive for hånd. At teknikken ble en suksess skyldes også at den ble lansert på et tidspunkt hvor både økonomiske, kulturelle og politiske forhold lå til rette.
Trykkekunsten var veldig betydningsfull fordi den førte til langt
lavere produksjonskostnader.
Riktignok fortsatte man å kopiere for hånd i flere tiår, selv etter at
trykkekunsten var godt etablert. Årsaken var først og fremt at trykkeriene
konsentrerte seg om å produsere klassiske tekster, som allerede var
tilgjengelig for den minoriteten som var i stand til å lese.
Etter hvert som stadig flere mennesker lærte å lese åpnet det seg nye markeder, både for gamle, religiøse skrifter og for nye, adskillig mer folkelige tekster. Man ble dermed i stand til å øke opplagene, noe som igjen ga en stadig lavere stykkpris. Denne vekselvirkningen førte til at utviklingen akselererte og trykkekunsten fikk etter hvert stor betydning for samfunnslivet.Masseproduksjon av trykte skrifter fikk både positive og negative følger for ytringsfriheten. På den ene siden fikk stadig flere mennesker tilgang til informasjon, som tidligere hadde vært forbeholdt små, eksklusive grupper. På den annen side fikk myndighetene langt større muligheter til å kontrollere hva som ble gitt ut. Reproduksjonen ble adskillig mer stedbunden enn hva tilfellet var tidligere da bøker ble kopiert for hånd. Dermed ble det enkelt å finne frem til senderne og holde disse under oppsyn. Staten og kirken kunne relativt enkelt kontrollere hva som ble trykt og dermed hindre at ytringsfriheten ble "misbrukt". Først mot slutten av 1700-tallet førte "folkeopplysningstanken" og ønsket om økt demokratisering til økt motstand mot offentlig sensur. Etter hvert ble ytringsfriheten oppfattet som en rettighet som alle mennesker var født med
Gutenbergs oppfinnelse var spiren til det vi i dag betegner sommassemedier. Disse kan defineres som medier som gjør den samme informasjonen relativt lett tilgjengelig for en stor, uensartet gruppe mottakere. Utviklingen strakte seg imidlertid over flere hundre år. Først på 1830-tallet kan man snakke om trykte massemedier, noenlunde slik vi kjenner dem i dag. Dette var nært knyttet til den industrielle revolusjon som førte til at produksjon og distribusjon ble såpass effektiv at man kunne fremstille tusenvis av eksemplarer, til en billig penge.
Trykte medier har et fortrinn i forhold til elektroniske massemedier, i og med at mottakeren får tid til å konsentrere seg og blir dermed i stand til å følge relativt kompliserte resonnementer, noe som sjelden lar seg gjøre i radio eller fjernsyn. Dette er fortrinn som har hjulpet pressen i å bevare sin stilling som informasjonsspreder og debattforum.
Kilder:
Etter hvert som stadig flere mennesker lærte å lese åpnet det seg nye markeder, både for gamle, religiøse skrifter og for nye, adskillig mer folkelige tekster. Man ble dermed i stand til å øke opplagene, noe som igjen ga en stadig lavere stykkpris. Denne vekselvirkningen førte til at utviklingen akselererte og trykkekunsten fikk etter hvert stor betydning for samfunnslivet.Masseproduksjon av trykte skrifter fikk både positive og negative følger for ytringsfriheten. På den ene siden fikk stadig flere mennesker tilgang til informasjon, som tidligere hadde vært forbeholdt små, eksklusive grupper. På den annen side fikk myndighetene langt større muligheter til å kontrollere hva som ble gitt ut. Reproduksjonen ble adskillig mer stedbunden enn hva tilfellet var tidligere da bøker ble kopiert for hånd. Dermed ble det enkelt å finne frem til senderne og holde disse under oppsyn. Staten og kirken kunne relativt enkelt kontrollere hva som ble trykt og dermed hindre at ytringsfriheten ble "misbrukt". Først mot slutten av 1700-tallet førte "folkeopplysningstanken" og ønsket om økt demokratisering til økt motstand mot offentlig sensur. Etter hvert ble ytringsfriheten oppfattet som en rettighet som alle mennesker var født med
Gutenbergs oppfinnelse var spiren til det vi i dag betegner sommassemedier. Disse kan defineres som medier som gjør den samme informasjonen relativt lett tilgjengelig for en stor, uensartet gruppe mottakere. Utviklingen strakte seg imidlertid over flere hundre år. Først på 1830-tallet kan man snakke om trykte massemedier, noenlunde slik vi kjenner dem i dag. Dette var nært knyttet til den industrielle revolusjon som førte til at produksjon og distribusjon ble såpass effektiv at man kunne fremstille tusenvis av eksemplarer, til en billig penge.
Trykte medier har et fortrinn i forhold til elektroniske massemedier, i og med at mottakeren får tid til å konsentrere seg og blir dermed i stand til å følge relativt kompliserte resonnementer, noe som sjelden lar seg gjøre i radio eller fjernsyn. Dette er fortrinn som har hjulpet pressen i å bevare sin stilling som informasjonsspreder og debattforum.
Kilder:
Fint at du har funnet fram til solide kilder her. Jeg kommer tilbake til kildebruken. Det jeg gjerne vil er du kan bli tydeligere på kildebruken i det vi kaller for den løpende teksten. :-)
SvarSlett