Bloggoppgave 2

Middelalderen

Middelalderen betegner perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen. Den vanlige betegnelsen på den perioden i Europas historie som ligger
mellom antikken og moderne tid. Det er vanlig å regne tiden fra ca. 500 til ca. 1500 e.Kr. til middelalderen. «Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av italienske humanister i renessansen på begynnelsen av 1400-tallet. På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav                                                       
«middelalderen»                                                                                                    Nidarosdomen     

Opplysningstidens forfattere kom til å forbinde begrepet med en rekke negative trekk og utvidet således renessansehumanistenes bruk av ordet til å omfatte en hel periode. For opplysningstidens menn ble middelalderen en mørk og barbarisk tid, dominert av kirke og religion. Men innen historieforskningen er denne oppfatningen for lengst lagt vekk til fordel for en mer positiv oppfatning av perioden. En slik oppvurdering kom allerede med nasjonalismen og romantikken på 1800-tallet, og er senere forsterket av moderne samfunnshistorisk forskning, som betrakter middelalderen som grunnleggingstiden for det moderne Europa. Bl.a. ble det pekt på middelalderens betydning for byutviklingen og statsdannelsen i Europa.

Det er vanlig å dele middelalderen inn i tre deler: tidlig middelalder til ca. 1050, høymiddelalderen til ca. 1300 og senmiddelalderen til ca. 1500.

Den tidlige middelalder kjennetegnes ved økonomisk nedgang. Jordbruk og selvforsyningshushold var dominerende. Andre kjennetegn er folkevandringer og uro, helt fra 400-tallet og frem til 1000-tallet. Et tredje kjennetegn er kulturell stagnasjon; tiden fra ca. 850 til ca. 1000 betegnes gjerne som det mørke århundrer. Men tiden er også preget av de første ansatsene til germanske statsdannelser i Europa, det nye europeiske keiserdømme, føydalismens fremvekst og kristningen av de germanske folk.

Høymiddelalderen faller sammen med pavekirkens glansperiode og kampen mellom verdslig og geistlig makt, korstogene og europeisk ekspansjon, vekst i handel og byutvikling og fremveksten av et fastere statssystem i Europa.

Senmiddelalderen betraktes igjen som en oppløsningstid med en katastrofal befolkningsreduksjon og nedgang i handel og jordbruk. Først og fremst var den økonomiske krisen en krise for de jordeiende gruppene i samfunnet. Mange av høymiddelalderens statsdannelser gikk i oppløsning, mens nye ble skapt. Noen vil i dette se ansatsene til de moderne europeiske nasjonalstater, mens andre vil legge vekten på fremveksten av multinasjonale statsdannelser og territorialstater, slik som f.eks. fyrstestatene i Tyskland og Italia eller unionene i Norden og mellom Polen og Litauen.

Kilder:  http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen ,  http://fuv.hivolda.no/prosjekt/paalbergh/ ,  http://snl.no/middelalderen 

Del 2

Høvisk litteratur er diktning som er knyttet til aristokratisk ideologi og kultur. Dette skjedde under en føydal samfunnsordning i europeisk middelalder. Det var i høymiddelalderen den høviske dikningen ble skrevet og tatt i bruk. Høviske dikninger kan både være korte og lange fortellinger, og det finnes i både dikt- og prosaform. 

Hovedtemaet i diktningen er kjærlighet. Kjærligheten kunne ofte være livslange og skjebnebestemte. Historiene handler om riddere og deres miljø. Diktningen var ikke bare underholdning men kunne gi inspirasjon til menn og kvinner ved å vise hva de forskjellige kjønns forventningene og idealene var.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8visk_litteratur